Andre spørsmål barn kan ha

Er det bare jeg som har det sånn hjemme?

 

«I Norge er det mange barn som har en forelder som ruser seg eller har psykisk sykdom. Det betyr at  på alle skoler er det flere barn som lever i et hjem der foreldre eller søsken har rusmiddelproblemer eller psykisk sykdom, men nesten alle barna tror at de er alene om å ha det sånn hjemme.

Noen barn kan gå på kurs for å lære om hvordan de skal få det bedre når en forelder har problemer. På ett av disse kursene var det seks barn. Fire av dem gikk på samme skole, men visste ikke noe om at de andre hadde en forelder som ruset seg eller hadde psykiske problemer».

 

Hvorfor får ikke barna vite noe?

«Foreldre ønsker å beskytte barna sine mot det vonde, men det er ikke alltid så lurt. Å være bekymret og redd og alene med tankene sine, er ofte verre enn å høre sannheten. Da er det fort gjort å begynne å fantasere litt og blande sammen ønsker og virkelighet. Mange barn har behov for å få andre til å forstå at mammaen er flink og snill, og dikter opp fine historier om henne. Det er viktig og flott å være stolt av mammaen sin, og uansett hvor syk mamma er, vil det alltid være noe hun er god til».

​

Hjelp barnet med å finne det forelderen er god til.

 

Kan mamma eller pappa dø av det?

«Det er svært vanlig at barn og unge er redde for at foreldrene kan dø. Det er heldigvis veldig sjelden, men det hender at noen dør dersom de bruker alt for mye rusmidler i mange år.»

 

«Mange barn har opplevd at de ikke klarer å vekke foreldre som har tatt for mye rusmidler eller medisiner. Det er veldig skremmende for barn og man kan bli redd for at det skal skje igjen. Har du opplevd det noen gang?»

 

Når barn opplever at en av foreldrene blir innlagt på psykiatrisk sykehus, uten å få forklaring på hva som feiler mamma eller pappa kan naturlig nok barn bli redde for at forelderen kan dø. Det er viktig å formidle at man ikke kan dø av en psykisk lidelse. Noen ganger kan foreldre ønske å avslutte livet fordi de har så mange vanskelige tanker og følelser. Det er derfor viktig å formidle at de kan få god hjelp til å få det bedre i tankene og følelsene sine og dermed unngå at de psykiske problemene tar overhånd.

 

Ta utgangspunkt i konkrete situasjoner, og ta barnets bekymring på alvor.

 

Kan jeg få det samme som faren min?

«Vi snakker om at noe er arvelig hvis barn kan være mer utsatt for å få samme sykdommen som foreldre har. Det meste er ikke arvelig når det gjelder rusproblem eller psykisk sykdom. Noen ganger kan man arve det vi kaller sårbarhet. Det betyr at barn lettere kan utvikle problem hvis det for eksempel er mange uheldige ting som skjer i livet.»

​

«Det vi vet noe om, er at det kan være viktig hvilke valg du vil gjøre etter hvert når det gjelder å prøve rusmidler selv»

«Det kan være lurt å for eksempel være forsiktig med alkohol dersom du velger å prøve det etter hvert.»

​

«Det er viktig å delta i gode aktiviteter – jeg har skjønt at du driver med fotball» (Ruud 2011, side 190).

 

Svar ærlig uten å skremme, trekk gjerne fram eksempler som viser at det oftest går bra, gi håp, fokuser mest på hva som kan forebygge og hva som er gode beskyttelsesfaktorer.

 

Av og til kan vi ikke gi gode svar på alle spørsmål barn og unge lurer på. Det er selvsagt helt ok å si at «jeg vet ikke», eller du kan tilby barnet å lete etter svaret sammen eller at du prøver å finne ut av det.