Hvordan snakke med barn
om psykisk sykdom

Her  finner du tips til hvordan du kan snakke med barn om psykiske plager, og hvordan du kan forklare noen av de vanligste begrepene. Det kan være lurt å ha en punktliste over typiske tegn for den aktuelle lidelsen. Barnet og forelderen kan merke av de punktene som har vært framtredende. Husk at barnets opplevelser kan være forskjellig fra den voksnes. Diskuter med foreldrene hvilken forklaring som er mest relevant. (Se Osen m.fl. 2015).

​

Forklaringene skal tilpasses den konkrete situasjonen som barnet befinner seg i, og hvilken alder barnet har.

​

 Tankesykdommer

På nettsiden www.krisepsykologi.no beskriver barnepsykolog Magne Raundalen en måte å gå fram på for å forklare barn om tankesykdommer. Han bruker fargeblyanter og papir og tegner tankene som friske, grønne og fine loddrette streker, gjerne med blomster på. «Disse frodige, grønne og friske tankene er inne i hodet, i hjernen. Hjernen trenger lys og varme for at tankene skal holde seg friske. Når man får en tankesykdom som heter depresjon, blir det mørkt og kaldt der inne tankene skal vokse og gro. Da begynner de å visne» Fargelegg gjerne med brunt. Brunfargen viser hvordan tankene faller sammen og visner.

​

«Men det er noen tanker som ikke har visnet helt. De tenker: Jeg må få hjelp, jeg må snakke med noen som kan hjelpe meg med tanke- sykdommene, jeg må få medisin ... Ingen med tankesykdommer kan få hjelp av barn. De må få hjelp av doktor eller psykolog som har gått mange år på skoler og lært om tankesykdommer» (Raundalen). 

​

Depresjon

 «Depresjon kan ligne på det å være lei seg, men det er likevel en stor forskjell. Alle er lei seg innimellom, det er helt normalt. Men når pappa er deprimert, er det som om alt blir så tungt, og han trenger hjelp av noen voksne for å komme ut av det. Noen ganger trenger han å være på sykehuset noen dager» (Ruud, 2011, side 189).

​

 «Depresjon er en tankesykdom – det betyr at man har problemer med å tenke på noe annet enn det som er trist og leit. Når noen er deprimerte kan de ha vanskelig for å smile. Noen har triste øyne, og noen blir ikke glade selv om det skjer hyggelige ting. Noen gråter og sover mye. Noen kan si ting som sårer andre, og noen blir lett irriterte.

​

Deprimerte har mange dårlige dager over lengre tid. Deprimerte har ofte ikke energi til å være den mammaen eller pappaen de ønsker å være.»

​

«Er dette noe du kjenner igjen? Er det andre ting du har sett hos mamma eller pappa?»

 

 Fokuser på det barnet har sett og opplevd. Lag gjerne en punktliste sammen med barnet.

 

Her er historien om Lise og hva behandleren sa til henne:

 

«Mamma har noe vi kaller psykisk sykdom, det er en slags tankesykdom og en følelsessykdom – den gjør at mamma har mange triste tanker i hodet sitt og mange triste følelser i hjertet sitt. Når mamma har triste tanker og følelser, blir det mindre plass til de glade tankene og de glade følelsene – mamma er deprimert! Slik har hun hatt det i mange år, og spesielt om vinteren. Men nå får mamma hjelp av noen som kan mye om tankesykdommer, og hun får snakkemedisin, det betyr at mamma snakker om de triste tankene og følelsene med en dame som heter Bjørg.»

 

Angst

«Det mamma har, heter angst. Det kan ligne på det å være redd. Når vi er redde, kan vi få trøst slik at det går over. Når mamma har angst, er det som om hun ikke helt vet hva hun er redd for. Da trenger hun hjelp. Hun trenger noen å snakke med som kan mye om angst, og kanskje trenger hun medisiner.»

​

«En «alarm» gir beskjed om at det er fare på ferde, og at man må reagere. Hvis man er mørkredd, vil «alarmen» reagere når det blir mørkt. Angst er en slags redsel fordi man har opplevd noe vondt eller skremmende.  Kroppen vil kjenne det igjen, og «alarmen» vil si ifra. Angst oppleves som veldig mye farligere enn det er».

 

«Har du vært redd for noe som du ikke er redd for lenger? Kanskje du vil fortelle hva det var og hvordan det gikk over?»

 

«Når mamma har angst, er det vanskeligere å få det til å gå over.»

 

Film: Alfred Jr. og skyggen.

 

Bipolar lidelse

​

«De som har denne sykdommen svinger veldig i humøret sitt. De veksler mellom å være fullstendig nedfor og lei seg til å ha et stort overskudd av energi. Når de er lei seg er de deprimert og orker ikke gjøre noe. De synes ofte det ikke er vits i noe og ligger mye i senga si. Så kan de svinge til å bli «overgira» og har energi til å gjøre alt. Det kalles manisk. Da kan de oppleves som veldig glade og har ofte mange ideer og tanker om ting de ønsker å gjøre.»

​

«Sykdommen er veldig forskjellig fra person til person. Noen har bare depresjon, andre er bare veldig aktive, altså bare maniske, og noen har begge deler. Mamma har begge deler. Du husker sikkert da hun bare lå hjemme og var lei seg, og så snudde det og så begynte hun å skulle gjøre alt på en gang. Handle i nettbutikker, ringe i telefonen og styre i vei» (Thorsen 2004).

 

Bruk gjerne en punktliste over vanlige symptomer.

 

«Det er sånn at hvis de som har bipolar sykdom blir veldig lei for noe eller det skjer noe spesielt, kan det gjøre at de blir syke en stund. Det er ikke alltid de samme tingene som utløser det, og da kan de andre i familien lett få skyldfølelse. Er det noe av dette du kjenner igjen?»

 

Psykose og schizofreni

«Når noen er psykotiske, kan de ha vanskelig for å skille mellom fantasi og virkelighet. De kan for eksempel ha forestillinger om verden som vi andre ikke forstår. Det kalles vrangforestillinger. Noen kan også se ting eller høre stemmer, som ikke er der i virkeligheten. Det kalles hallusinasjoner. De som er psykotiske føler ofte at verden blir rar og fremmed.»

​

«Dette kan være uforståelig og skremmende for andre, særlig for barn. Det er derfor viktig at barn får forklart dette, og at de kan snakke med noen voksne.»

 

«Det betyr at broren din har forstyrrelser i tankene sine, og også at han kan forstå andre mennesker feil. Du har kanskje merket at han kan virke veldig selvopptatt» (Ruud 2011, side 190).

 

Bruk eksempel fra hverdagen til barnet.

 

«Det kan være mange ulike grunner til at en person blir psykotisk. Når man sover veldig lite over lang tid, opplever store påkjenninger som for eksempel mye stress, sykdom eller andre livskriser, eller når man bruker mye rusmidler kan man bli psykotisk. Det kan også være ett av tegnene på en sykdom som kalles schizofreni».

​