Rusmiddelmisbruk/ avhengighet

avhengighet.jpg

«Når en person bruker så mye rusmidler at det blir problemer, enten i familien eller på jobben, eller slik at kroppen tar skade av det, da kaller vi det rusmiddelmisbruk eller avhengighet. Da vokser tanken på alkohol eller tabletter eller narkotika seg større og større, og etter hvert kan den bli så stor at det ikke er plass til så mange andre tanker. Mange kjenner det i kroppen eller kan bli veldig urolige eller sinte dersom de ikke får tak i rusmiddelet som de er avhengige av. Da gjør de nesten alt for å få tak i alkohol eller tabletter eller narkotika, og bryr seg lite om hvordan andre har det. Kroppen, tankene og følelsene vil ha rusmiddelet selv om det blir vondt for de andre i familien. Mange har lyst til å slutte, men det kan være veldig vanskelig og de vil trenge hjelp fra voksne som kan mye om dette.»

Prøv å sammenligne med barnet: Er det noe barnet tenker at det ikke klarer seg uten? Eksempel: Mobil, Ipad, dataspill, godteri ...

«Har du hørt om andre ting man kan være avhengig av? Sigaretter for eksempel? Eller dataspill? Mange prøver å slutte flere ganger før de kanskje klarer det til slutt.»

 

Undre deg og utforsk om dette er noe barnet kjenner igjen og har opplevd, og oppmuntre til å fortelle dersom barnet er åpen for det

Rusmisbruk og avhengighet kan også forklares nesten som en kamp mellom det gode og friske og det  dårlige og syke.

Rusmisbruk og avhengighet kan også forklares nesten som en kamp mellom det gode og friske og det  dårlige og syke. Figur 3, 4 og 5 viser ulike måter å illustrere dette på.

 

FIGUR  3:
(TRYKK PÅ BILDET FOR Å SE DET STØRRE)

figur 3 til barnesamtaler.PNG
 

FIGUR 5:

 

FIGUR 4:

Alle har dårlige dager innimellom, men voksne som har rusproblem eller er psykisk syke har ofte flere dårlige dager og dagene er dårligere enn om en er frisk.

Barnet får fortelle om en dag når mamma fungerer bra og ikke ruser seg, og en dag når mamma er ruset. Du kan hjelpe barnet med å se forandringene som skyldes rusen/ sykdommen:

(Vær oppmerksom på at enkelte barn opplever at også de gode dagene er vanskelige. De klarer ikke / tør ikke å glede seg over situasjonen, men venter på neste «dårlige dag».) 
 

Når mamma har en god dag/er frisk
Skriv inn hvordan dager er fra start til slutt.
Start med:

•    Hvem vekker deg? (morgenstell, frokost, stemningen m.m.)
•    Hva kjenner du inni deg på slike dager? (følelser - hvor kjenner du dem?)
................................................

................................................

................................................

................................................

................................................

Når mamma har en dårlig dag/er syk. Skriv inn hvordan dagen er fra start til slutt.
Start med: 

•    Hvem vekker deg?
•    Hva kjenner du inni deg på slike dager?

................................................

................................................

................................................

................................................

................................................

 

«Pappa har på en måte to lyster eller krefter i seg som trekker i hver sin retning»

 «Den ene lysten er grønn og vil at pappa skal være edru og snill og god mot barna sine, leke med dem, gå på jobben, kjøre bil, handle, smøre matpakke, hjelpe til med lekser, trøste og gjøre vanlige pappa-ting. Denne grønne lysten forteller pappa at Per blir lei seg når pappa drikker, og at det ikke er bra for pappa med alkohol. Den sier at pappa må være sterk og ikke drikke mer. Hva skal vi kalle den lysten syns du?»

«Den andre lysten er rød, den prøver å lokke pappa til å drikke, den sier at pappa liker godt alkohol, at det ikke gjør noe at han drikker, og at pappa skal gjøre det han har lyst til. Den sier også at pappa ikke skal bry seg om at barna eller de andre blir redde eller lei seg. Hva kan vi kalle denne lysten?»

«Disse to lystene kjemper om å få pappa til å gjøre det de vil.»

De to variantene av samme person kan også omtales som ja-person og nei-person, gode og slemme krefter som påvirkes av rusmidler – snakk med foreldrene om hvilke begreper som kan være mest forståelige for barna.

«I behandling er det viktig å gjøre den gode personen så stor som mulig, slik at pappa hører mest på den, og den slemme personen så liten som mulig, og mest mulig usynlig.»

Illustrert med for eksempel dukker eller bamsene som finnes i selvhjelpsmateriellet «Psykologisk førstehjelp» for barn/ungdom (Gyldendal)

 

Kompetansesenter Rus – Midt-Norge 2020

  • Facebook