Symptomer å være oppmerksom på

Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (IS-2826) skal du være oppmerksom på følgende symptom hos barn:

Følelsesmessige uttrykk og atferd

• Endrer atferd

• Trekker seg tilbake

• Er innesluttet og trist

• Fremstår engstelig eller redd

• Går fra å være utadvendt til å bli innadvendt

• Har utagerende atferd

• Har seksualisert atferd

• Fremstår som ukritisk overfor fremmede

• Har destruktiv eller grenseoverskridende atferd eller risikoatferd på nett

• Forsinket eller går tilbake i utvikling (språklig og motorisk)

Psykososiale forhold

• Vansker i relasjon til andre

• Konsentrasjonsvansker

• Forsinket utvikling og/eller retardert utvikling

• Utsatt for mobbing eller mobber andre
   

Relasjon/samspill mellom foreldre og barn og trekk ved foreldre

• Mangel på engasjement eller høyt konfliktnivå i samspill mellom barn og foreldre

• Foreldre tillegger barnet negative hensikter og egenskaper

• Foreldre viser negativitet eller fiendtlighet overfor barnet

• Foreldre har gjentatte økonomiske disponeringsproblemer

• Foreldre har en ustabil livs- eller bosituasjon, store helseplager eller rusmiddelproblemer

• Foreldre gir uttrykk for bekymring for barnet

• Foreldre møter ikke opp til samtaler

• Foreldre følger ikke opp avtaler

• Barna mangler utstyr og klær over tid

• Barn utsettes for negativ sosial kontroll

​

Disse og lignende symptom og signaler kan selvsagt også handle om helt andre forhold. Det er likevel viktig å ta en samtale med barnet og foreldrene for å avklare hva som kan være årsaker til endringer i barnets uttrykk og atferd.

Vær oppmerksom på at ikke alle barn får uttalte symptom, men kan bli mer stille eller tilbaketrukket.

​

Vær bevisst i ulike situasjoner i barnehage eller skole når barn endrer atferd, har symptomer eller det er ulike forhold du ikke helt forstår eller som bekymrer rundt et barn. Det er viktig å møte barnet med åpenhet og undring og tydeliggjøre at du ser barnet og ønsker å hjelpe. Å få barnets tillit er en gave som innebærer et stort ansvar.

Barnet vil ofte teste deg for å finne ut om du er en de kan snakke med. Da må du lytte og ikke begynne å trøste og «pynte» på historien – «det var vel ikke så ille» eller «men det gikk jo bra.» I stedet må du komme barnet i møte slik at barnet opplever seg sett og forstått. «Det er neimen ikke rart at du ble redd da – fortell hva som hendte etterpå?»

Det er viktig å se bakenfor atferd og ikke tolke observasjonene dine, men heller undre deg over hva som kan ligge bak og utforske det «Jeg lurer på hva det er som gjør at…»

​