Undringer og refleksjoner:

«Nå ble du veldig stille Anders, jeg lurer på hvor tankene dine går nå …»

«Nå ble du ganske sint Anne, skal tro hva det var som skjedde inni deg nå? Det er helt i orden, men ikke så enkelt å forstå. Kanskje vi skal prøve å finne det ut sammen?»


 «I går da vi lekte så ble du lei deg uten at jeg skjønte hva som skjedde. Det kan jo være så mange grunner til det. Kanskje det er noe som har skjedd hjemme, at du har krangla med storesøstera di eller at det noe med mamma eller pappa... .»


«Jeg har merka at du ikke har lyst å være med hjem når du skal til pappa… . det kan jo skyldes forskjellige ting. Kanskje det er annerledes hos pappa enn hos mamma, at du savner vennene dine som er der eller det er noe du gruer deg til… .»


«Du har kommet mye for sent i det siste, jeg undrer meg på hva det handler om… man kan jo forsove seg eller kanskje mamma eller pappa har glemt å sette på vekkerklokka… . og så syns du kanskje det kjennes dumt å komme for sent når alle sitter der? Det er iallfall lett å forstå… .»


«Skal tro hva som gjør at det er så vanskelig for deg å huske på sakene dine?»

Dersom du har konkret bekymring om rusproblem eller psykiske vansker kan du si følgende:


«Jeg snakker av og til med barn som strever på ulike måter og da pleier jeg å spørre hvordan det er hjemme. Av og til kan det være at mamma og pappa krangler mye, er lei seg eller drikker for mye alkohol. Kanskje det er noe av dette du kjenner igjen, eller kan det være noe annet...»

Barn og unge kan være uvillig til å snakke, da kan du be han eller henne om å nikke eller riste på hodet når du spør. Ha også tilgjengelig tegnesaker, dukker og andre leker for å gi barnet anledning til å uttrykke seg på ulike måter.

Dersom du får et barn «i tale», skal du ikke stresse situasjonen unødig, med mindre det er bekymring for vold og overgrep. Barnet må få tid til å venne seg til at du er involvert. Du må justere deg i forhold til barnet og være støttespiller og hjelper. Du må vise respekt for, og forsøke å forstå hvordan dette kan oppleves for et lite menneske som kanskje har delt en familiehemmelighet og kan føle at det har sladret og brutt lojaliteten til foreldrene. Barnet kan være livredd for at alt skal bli verre.


Bruk tid, ikke bagatelliser!


Skaff deg oversikt og systematiser dine observasjoner og det du har fått vite i samtaler med barnet. Ta dine bekymringer på alvor. Vanligvis har barnet hatt det slik over lang tid, så du må ikke få panikk og handle før det kjennes riktig. Diskuter med leder eller andre i ditt samhandlingsnettverk for å konkretisere og reflektere og bli enige om neste tiltak.  Hvis det er mistanke om vold og overgrep må du selvsagt handle raskt.


Benytt gjerne nettsidene www.snakkemedbarn.no, www.jegvet.no, www.snakketoyet.no hvor du kan få konkrete råd i tillegg til å øve på vanskelige, men nødvendige samtaler med barn og unge.

 
Boy coloring